John Dewey betraktes som grunnleggeren av "ny pedagogikk". Forholdet skole - samfunn var et pedagogisk problem for Dewey. Han mente at en av skolens viktigste oppgaver var å bygge bro mellom samfunnet og barna.
John Dewey levde fra 1859 til 1952, og var en innflytelsesrik filosof. Allerede i slutten av 1800-tallet opprettet han sammen med sin kone en forsøks- og øvingsskole som fikk stor betydning for utviklingen av den progressive pedagogikken. Et markert trekk i Deweys forsøksarbeid var å integrere teori og praksis mest mulig og på den måten forbinde tradisjonelle skolefag med en eller annen form for produksjon og praktisk arbeid.
Dewey var opphavsmannen til progressiv pedagogikk. Kjennetegnet på progressiv pedagogikk er at det legges vekt på oppdragelse til demokrati, oppdragelse av hele mennesket, ikke bare av dets forstand og hukommelse. Undervisningen må knyttes til arbeidslivet og faggrensene må brytes ned.
Dewey forsøkte å skape et alternativ til tradisjonell bok- og kunnskapsskole. Dewey sa at verdifull kunnskap bl.a. er å ha fått utviklet evnen til å løse praktiske og teoretiske problemer på arbeidsplassen og i privatlivet. Å ha lært å samarbeide, lært å bruke verktøy, lært å betjene maskiner, fått praktisk innsikt og erfaring i arbeidsliv og ha lært hvordan et demokratisk samfunn fungerer - det er kunnskap som samfunnet og den enkelte samfunnsborger trenger. Grunnlaget for slik kunnskap må alltid være de erfaringer elevene selv har gjort. Prinsippet blir da "learning by doing".
I hear, and I forget. I see, and I remember. I do, and I understand