Samling fem, uke 12

Mandag 16.03
Forankring i forskings og utviklingsarbeid.
Jostein Kleiveland



Tirsdag 17.03
Læringsprosesser i grupper.
Jostein Kleiveland



Faser i gruppeutviklingen.
Jostein Kleiveland



Den lærende gruppe.
Jostein Kleiveland

Prosjekt 1

Da var vi ferdig med prosjekt 1 og godkjent ble det også. Så er spørsmålet, hva er det egentlig jeg har gjort i løpet av dette prosjektet?

Samling fire, uke 5

Mandag 26.01 Mestparten av dagen har gått med til tilbakemeldinger på prosjektene.

Tirsdag 27.01 Foredrag om vurdering, Astrid Birgitte Eggen (Blindern)



Onsdag 28.01

Datasvake lærere gir skoletrøtte elever

Dataflinke elever kjeder seg og mister motivasjonen på skolen fordi lærerne verken bruker eller behersker IKT, viser det seg.

Denne overskriften må jo være et kjempestort tankekors for både lærere, elever og ikke minst for skoleeiere.

Nettsamfunn som Facebook, MySpace og Urørt er blitt viktige, sosiale møtesteder for ungdom – uten at skolen og læreren ser verdien og læringen i dette, ifølge ekspertene.

– Ungdom er aktive både som konsumenter og produsenter på nett. Mye av det de holder på med er av faglig karakter. De chatter om skolearbeid og matteoppgaver, og lager avanserte ting ved hjelp av bilder, animasjon og musikk av høy kvalitet, sier Morten Søby, leder for Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanning (ITU).

Erfaringer fra Norge og andre land viser at dataflinke elever som møter inkompetente og uinspirerende lærere mister interessen for skolearbeidet.

– Elevene begynner å kjede seg når lærerne ikke utfordrer dem med faglige problemstillinger gjennom bruk av IKT. Når gapet mellom det de gjør hjemme, og hvordan de får brukt kompetansen sin på skolen bare øker, blir problemet enda større, sier Søby.

Dette gir noen og enhver noe å tenke på, er brorparten av lærerkollegiet sinker innenfor IKT?

Referat fra "Blålys gruppen"

Legger et lite referat fra siste samling, skrevet av Bente.
Referat her

Samling 3, uke 48

Mandag 24.11
Ja, da var samling tre i gang, og jeg fikk ikke med første dagen, typisk.
Men det er fortsettelse på vitenskap og Leif kom med en revidert utgave av fremvisningen vi startet på forrige samling.



Tirsdag 25.11
Arbeidsbaserte kompetanseplattformer
En mye benyttet definisjon på yrkesdidaktikk er Hiim og Hippe`s forståelse:

"Yrkesdidaktikk er praksis-teoretisk planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av yrkesspesifikk utdanning- undervisnings og læringsprosesser og kritisk analyse og bruk av yrkesfunksjoner/yrkesoppgaver som grunnlag for læring"

Begrepet yrkesdidaktikk må defineres breder, men samtidlig presist og Ronny foreslår følgende.

"Yrkesdidaktikk omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av strukturerte yrkesspesifikke læringsforløp i skole og bedrift- basert på relevante arbeidsoppgaver forstått i en organisatorisk og samfunnsmessig sammenheng- og hvor den lærende som subjekt er innvolvert i hele forløpet"

Lurer på om han har diskutert dette med Hiim og Hippe?

Kompetansebegrepet:
* livslang læring
* livsvid læring
* humankapital

Kulturendring i næringslivet:



Arbeid - læring - kvalitet - verdiskapning:



Arbeids(plass)basert læreplan:

Onsdag 26.11

Fra problemstilling til valg og utforming av datainnsamlings-verktøy.

Teoriperspektiv

Hvilket???

Hva fikk jeg med av dagens økt, er jeg helt på bærtur eller, men var ikke tema, "Fra problemstilling til valg og utforming av datainnsamlings-verktøy". Kan hende at foreleser var innom, men det har ikke jeg fått med, så hvis det er andre som har fått noe mere med tar jeg gjerne i mot med åpne armer.
Og var det sånn at vi ikke kunne bruke noe av det Ronny kom med i dag??????

Kort og brutalt sakt,........... skal ikke si det.

John Dewey

Siden vi pratet om John Dewey i læringsgruppen fant jeg ut at jeg ville si noe om han, siden jeg har stor sans for hans pedagogiske teorier.

John Dewey betraktes som grunnleggeren av "ny pedagogikk". Forholdet skole - samfunn var et pedagogisk problem for Dewey. Han mente at en av skolens viktigste oppgaver var å bygge bro mellom samfunnet og barna.

John Dewey levde fra 1859 til 1952, og var en innflytelsesrik filosof. Allerede i slutten av 1800-tallet opprettet han sammen med sin kone en forsøks- og øvingsskole som fikk stor betydning for utviklingen av den progressive pedagogikken. Et markert trekk i Deweys forsøksarbeid var å integrere teori og praksis mest mulig og på den måten forbinde tradisjonelle skolefag med en eller annen form for produksjon og praktisk arbeid.

Dewey var opphavsmannen til progressiv pedagogikk. Kjennetegnet på progressiv pedagogikk er at det legges vekt på oppdragelse til demokrati, oppdragelse av hele mennesket, ikke bare av dets forstand og hukommelse. Undervisningen må knyttes til arbeidslivet og faggrensene må brytes ned.

Dewey forsøkte å skape et alternativ til tradisjonell bok- og kunnskapsskole. Dewey sa at verdifull kunnskap bl.a. er å ha fått utviklet evnen til å løse praktiske og teoretiske problemer på arbeidsplassen og i privatlivet. Å ha lært å samarbeide, lært å bruke verktøy, lært å betjene maskiner, fått praktisk innsikt og erfaring i arbeidsliv og ha lært hvordan et demokratisk samfunn fungerer - det er kunnskap som samfunnet og den enkelte samfunnsborger trenger. Grunnlaget for slik kunnskap må alltid være de erfaringer elevene selv har gjort. Prinsippet blir da "learning by doing".

I hear, and I forget. I see, and I remember. I do, and I understand