fredag 28. november 2008
Datasvake lærere gir skoletrøtte elever
Denne overskriften må jo være et kjempestort tankekors for både lærere, elever og ikke minst for skoleeiere.
Nettsamfunn som Facebook, MySpace og Urørt er blitt viktige, sosiale møtesteder for ungdom – uten at skolen og læreren ser verdien og læringen i dette, ifølge ekspertene.
– Ungdom er aktive både som konsumenter og produsenter på nett. Mye av det de holder på med er av faglig karakter. De chatter om skolearbeid og matteoppgaver, og lager avanserte ting ved hjelp av bilder, animasjon og musikk av høy kvalitet, sier Morten Søby, leder for Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanning (ITU).
Erfaringer fra Norge og andre land viser at dataflinke elever som møter inkompetente og uinspirerende lærere mister interessen for skolearbeidet.
– Elevene begynner å kjede seg når lærerne ikke utfordrer dem med faglige problemstillinger gjennom bruk av IKT. Når gapet mellom det de gjør hjemme, og hvordan de får brukt kompetansen sin på skolen bare øker, blir problemet enda større, sier Søby.
Dette gir noen og enhver noe å tenke på, er brorparten av lærerkollegiet sinker innenfor IKT?
mandag 24. november 2008
Samling 3, uke 48
Ja, da var samling tre i gang, og jeg fikk ikke med første dagen, typisk.
Men det er fortsettelse på vitenskap og Leif kom med en revidert utgave av fremvisningen vi startet på forrige samling.
Tirsdag 25.11
Arbeidsbaserte kompetanseplattformer
En mye benyttet definisjon på yrkesdidaktikk er Hiim og Hippe`s forståelse:
"Yrkesdidaktikk er praksis-teoretisk planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av yrkesspesifikk utdanning- undervisnings og læringsprosesser og kritisk analyse og bruk av yrkesfunksjoner/yrkesoppgaver som grunnlag for læring"
Begrepet yrkesdidaktikk må defineres breder, men samtidlig presist og Ronny foreslår følgende.
"Yrkesdidaktikk omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av strukturerte yrkesspesifikke læringsforløp i skole og bedrift- basert på relevante arbeidsoppgaver forstått i en organisatorisk og samfunnsmessig sammenheng- og hvor den lærende som subjekt er innvolvert i hele forløpet"
Lurer på om han har diskutert dette med Hiim og Hippe?
Kompetansebegrepet:* livslang læring
* livsvid læring
* humankapital
Kulturendring i næringslivet:
Arbeid - læring - kvalitet - verdiskapning:
Arbeids(plass)basert læreplan:
Onsdag 26.11
Fra problemstilling til valg og utforming av datainnsamlings-verktøy.
Teoriperspektiv
Hvilket???
Hva fikk jeg med av dagens økt, er jeg helt på bærtur eller, men var ikke tema, "Fra problemstilling til valg og utforming av datainnsamlings-verktøy". Kan hende at foreleser var innom, men det har ikke jeg fått med, så hvis det er andre som har fått noe mere med tar jeg gjerne i mot med åpne armer.Og var det sånn at vi ikke kunne bruke noe av det Ronny kom med i dag??????
Kort og brutalt sakt,........... skal ikke si det.
mandag 27. oktober 2008
John Dewey
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfhyphenhyphen0CSpeAUVRirK_-s0jqj1nrukdbJoM7cvJ1uo6Ec2R2JIh0f7zwEIixKjQ0nUA49m0rVM3Rop8KMXIyuAIznI-NG1mY0sQeKvhxlS2i0VvbLeAGJ8UfV6letdYgVC-yyHY16nz7SF8/s320/dewey.png)
John Dewey betraktes som grunnleggeren av "ny pedagogikk". Forholdet skole - samfunn var et pedagogisk problem for Dewey. Han mente at en av skolens viktigste oppgaver var å bygge bro mellom samfunnet og barna.
John Dewey levde fra 1859 til 1952, og var en innflytelsesrik filosof. Allerede i slutten av 1800-tallet opprettet han sammen med sin kone en forsøks- og øvingsskole som fikk stor betydning for utviklingen av den progressive pedagogikken. Et markert trekk i Deweys forsøksarbeid var å integrere teori og praksis mest mulig og på den måten forbinde tradisjonelle skolefag med en eller annen form for produksjon og praktisk arbeid.
Dewey var opphavsmannen til progressiv pedagogikk. Kjennetegnet på progressiv pedagogikk er at det legges vekt på oppdragelse til demokrati, oppdragelse av hele mennesket, ikke bare av dets forstand og hukommelse. Undervisningen må knyttes til arbeidslivet og faggrensene må brytes ned.
Dewey forsøkte å skape et alternativ til tradisjonell bok- og kunnskapsskole. Dewey sa at verdifull kunnskap bl.a. er å ha fått utviklet evnen til å løse praktiske og teoretiske problemer på arbeidsplassen og i privatlivet. Å ha lært å samarbeide, lært å bruke verktøy, lært å betjene maskiner, fått praktisk innsikt og erfaring i arbeidsliv og ha lært hvordan et demokratisk samfunn fungerer - det er kunnskap som samfunnet og den enkelte samfunnsborger trenger. Grunnlaget for slik kunnskap må alltid være de erfaringer elevene selv har gjort. Prinsippet blir da "learning by doing".
I hear, and I forget. I see, and I remember. I do, and I understand
fredag 24. oktober 2008
Homo zappiens
Opplegget involverer bruk av den digitale læringsplattformen som brukes ved NTNU - It's learning - samt pc og mobiltelefon. Prinsippet er at alt læringsmaterialet som ligger på It's learning, også kan hentes opp og arbeides med på mobiltelefon.
Nårtid når vi dette målet i videregående opplæring??
Prosjekt 1 på masterstudiet er nå i full gang. Vi har da valgt å skrive om bruken av IKT på TIP og hvilken verdi dette har for våre elever.
Det vi prøver å finne svar på er, om IKT er en velsignelse eller en hemmsko for VG1 og VG2 elever på TIP.
Har vi i videregående skole mulighet til å nå de målene som utdanningsdepartemanget har satt, når vi ser på den elevgruppen som søker og kommer inn på VG1 (TIP). Skal denne satsingen motivere til videre og bedre læring for elevene. Hvis vi ser på de skolene som oppnår best resultat, karaktermessig, så driver de etter de gamle tradisjonelle metodene, hvor klasseroms/tavleundervisningen står i fokus.
Forskning viser at ny teknologi ikke har noen læringseffekt i seg selv, skal vi skape bedre måter å lære på ved hjelp av teknologi, må kunnskapen og teknologien bearbeides og settes i sammenheng. Gjennom forskningen har det kommet frem at teknologi i læringssammenheng blir brukt veldig ulikt. Den samme teknologien, med den samme lærertreningen, blir brukt forskjellig fra skole til skole.
Men bruk av teknologi i pedagogisk sammenheng er ingen mirakelkur.
Vi kan stimulere til læring og finne nye måter å gjøre dette på, men det finnes ingen vei utenom en viss konsentrasjon og arbeidsinnsats med det som skal læres.
Da vil jeg bare si, sånn helt til slutt, time vil sjåv om denne teknologien og bruken av IKT er med til å fremme eller hemme læringen for våre elever!!!!!!!!
tirsdag 21. oktober 2008
Samling 2, uke 43
Innhold på forelesningen
Hva er vitenskap: Hva kjennetegner vitenskaplig virksomhet?
Tilbakemeldinger på prosjektene resten av dagen.
Tirsdag 21.10
Gjennomgang av programmet: End note (husk å låne dette programmet på bib)
Klassens time. Valg av tillitskvinne og vara.
Tilbakemelding på prosjektene.
Har faktisk fått masse konstruktiv tilbakemelding fra mine medstudenter og veileder.
Onsdag 22.10
Dette ble en forvirrende dag, viste ikke helt hvor/hva dagen egentlig gikk ut på.
Det ble oppgaveskriving i stedenfor.
mandag 20. oktober 2008
Samling 1, uke 37
Mandag 08.09
Det var rett på oppgave: 1) Hvorfor ønsker du å gjennomføre masterstudiet i yrkes - ped?
2) Hvilke mål har du satt deg?
Foreløpige svar må bli: 1) Ønsket om å utvikle/utvide egne ferdigheter.
2) Utvikle egne ferdigheter, målene mine kommer nok til å forandre
seg i takt med hvordan jeg føler dette går.
Siste spørsmål var: Hvilke forventninger har du til studiet?
Etter dette mye svada før læringsgruppene ble offentlig:
Veileder: Pål Walstad
Meg
Bente
Lars
Knut
Pål
Clare
Litt info om første møte i læringsgruppen:
Bli litt kjent med hverandre, runde med presentasjon.
Prosjekt 1.
Tenke over hva jeg kunne tenkt å skrive om, til torsdag.
Tirsdag 09.09
Hva er teori og hva er praksis - konklusjon, intergrere teori i praksis.
Metode
- forskningsmetode ( ikke blande undervisningsmetode og forskningsmetode
* hvilken info trenger vi
* hvilke data trenger vi
OBS:
Vær nøye med språket når vi skriver.
Hva med resten av dagen??????????
Onsdag 10.09
Fortsettelse følger!!!!!!!!!(teflonhusken)
Torsdag 11.09
Dagens emne: Historieforskning
Fredag 12.09
Historieforskning del 2